Tilbakeblikk;
I 2018 kan Apenes Vel feire sitt 100 års jubileum!
I den forbindelse publiserer vi et lite tilbakeblikk fra foreningens 75 års jubileum;

Lørdag 16. oktober 1993 var det stor feiring av Apenes Vel’s 75 års jubileum.

Da møttes 44 av foreningens medlemmer til jubileumsfest på Apenes Vels eget velhus i Kommandør Ottos gate 12 A. 
Hortens ordfører Jon Brekke var invitert som spesiell gjest.
En ekstra oppmerksomhet fikk også foreningens to gjenlevende æresmedlemmer Anker Marthinsen og Egil Røssevold.

Foreningens formann, Jan Heimstad, ønsket velkommen med følgende "bevingede ord" :-)

Velkommen alle sammen til Apenes vels 75 års Jubileumsfest. Hvis alle har drukket ut av begrene, så foreslår jeg at vi finner plassene før vi fortsetter.   Det øverste bordet er reservert til de innbudte heders-gjestene og styret, men ellers er det fritt fram.

VÆRSEGOD.

Ærede Ordfører, ærede æresmedlemmer og hedersgjester, ærede medlemmer. På vegne av styret vil jeg få lov til å ønske dere alle sammen hjertelig velkommen til Apenes Vels 75 års jubileum - og gratulerer med dagen! Vi håper at dere vil få en hyggelig aften og at mat og drikke smaker.

Jeg tenkte at jeg skulle gi en kort orientering om programmet for kvelden:

Som dere ser så kommer vi til å servere koldtbord.
Til maten blir det servert 1 Pils eller lettøl, eller 1 glass vin (der kan dere velge mellom rød eller hvit).
Påfyll må dere kjøpe i Baren. Der kan dere også få kjøpt ev. akevitt for dem som vil ha det.
Prisene er kr. 10,- for mineralvann 15,- for et glass vin eller 1 øl og 25,- for akevitt. 25,- kroner tar vi også for Cognac, likør og drinker.

Baren holder åpent med skjenking av brennevin til kl. 00.30 og øl og vin til kl. 01:00.

Etter maten skal vi ha kaker og kaffe, og så blir det hygge og dans etter det.

Dermed hadde jeg rett og slett tenkt å overlate ordet til kveldens toastmaster: Mine damer og herrer: TOMMY LINDHOLM

Utdrag fra Apenes Vel’s jubileumstale ved foreningens 75 års jubileum lørdag 16. oktober 1993 (holdt av Jan Heimstad):

Som det seg hør og bør ved et jubileum av dette karat tenkte jeg at jeg skulle ta dere med på en ”rask svipptur” gjennom Apenes Vels 75 årige historie.

BEGYNNELSEN

Det begynte vel egentlig for nesten 175 år siden. Det vil si nærmere bestemt i 1819, med opprettelsen av Marinens Hovedstasjon i Horten. I den forbindelsen kjøpte staten ved Marinedepartementet gården Apenes med tilliggende jorder og eiendommer.

RESOLUSJON

Det skulle gå nesten hundre år - fra staten hadde overtatt området - før det ble noe fart på sakene. Vi befinner oss midt i 1. verdenskrig - nærmere bestemt i 1916 - da stortinget vedtar å utvide driften ved Marinens verksteder på Horten. Dette medfører stor på arbeidskraft og behov for boliger. Ved Kgl. Resolusjon av 9. februar 1917 ble det bestemt at "Forsvarsdepartementet bemyndiges til at tilstaa byggelaan til Marinens arbeidere og funksjonærer paa Horten, samt forøvrig treffe fornødne forføininger til avhjelpelse av byggenøden sammesteds".

En komité ble nedsatt for å utrede spørsmålet men det ble uenighet om hvorvidt Apenesjordet eller Bromsjordet burde bebygges. Forsvardepartementet avgjorde til slutt at Apenesjordet skulle benyttes.

BYGGEPERIODEN

Byingeniøren i Horten og Marinens Bygningsvesen hadde allerede i 1913 laget et utkast til regulering av strøket og arkitekt Morgenstierne fikk i oppdrag å utarbeide tegninger til forskjellige bygnings typer som skulle anvendes. Det opprinnelige anlegg ble oppført i 2 byggetrinn - det første i 1917 - 1918 og det andre i 1919 - 1920 for Statens regning. Men etter hvert ble det flere og flere selvbyggere som for de såkalte "Statens billige byggelån" oppførte sine egne hus.

FORENINGEN DANNES

Vi er nå fremme ved sakens kjerne. Året er 1918, og på initiativ av Hagbart Frydenberg og Kaspar Kristiansen ble beboerne på Apenes oppfordret til å møte i Sølvkroneskogen om ettermiddagen den 2. juni 1918 for å stifte en velforening. 20 personer møtte opp og Hagbart Frydenberg ble valgt til dirigent. Etter en del diskusjon om foreningens fremtidige oppgaver og retningslinjer ble det valgt følgende styre: Hagbart Frydenberg, Kristian Johansen, Carl E. Eriksen, Gotfred Hansen og C. A. Christensen. På det etterfølgende styremøtet ble Frydenberg valgt til foreningens første formann. Det ble utarbeidet forslag til navn og lover for foreningen som ble forelagt den første ordinære generalforsamling allerede 8 dager sener - den 10. juni 1918, og enstemmig vedtatt. Så nå begynner det virkelig å bli fart i sakene.

Denne datoen - altså 10. juni 1918 blir derfor regnet som Apenes Vels offisielle stiftelsesdato.

ØKONOMISKE PROBLEMER

Det var mange problemer som foreningen fikk stri med, spesielt når det gjaldt leie- og overtakelsesvilkårene for de nye husene. Byggeomkostningene hadde blitt atskillig dyrere en opprinnelige beregnet. Det administrative ansvaret var underlagt 1. Sjømilitære Distriktskommando og kommandør G. Kielland. Kommandør Kielland synes å ha vært meget interessert i Apenesanlegget og han deltok på flere medlemsmøter og redegjorde for de forskjellige problemer og vanskeligheter som etter hvert dukket opp. Han utarbeidet forslag til lettelser i leie- og lånevilkårene og hadde tydeligvis god forståelse for de økonomiske problemer som mange av huseierne var kommet opp i krisetiden som satte inn i 1920 årene. Kommandør Kielland skjenket bl.a. som personlig gave til Apenesanlegget byens første vannfontene som vi kjenner så godt i krysset Hagerupsgate - Hans Gudesgate.

De økonomiske problemene var en ting som foreningen fremfor noe annet ble sterkest engasjert med gjennom alle årene helt frem til 1940. Husene var oppført under en stigende høykonjunktur og ble som sagt betydelig dyrere en opprinnelig beregnet. Men før de siste byggene var ferdige begynte nedgangstidene med sterke lønnsreduksjoner som skapte alvorlige økonomiske problemer for de aller fleste. Enkelte klarte ikke forpliktelsene sine og husene gikk på tvangsauksjon. Etter krigen falt derimot spørsmålet om lettelser i husgjelden og lånevilkårene bort av seg selv. Hele samfunnsøkonomien ble i løpet av få år totalt forandret. Lønningene økte kraftig, husleiene skrumpet i takt med inflasjonen.

DE PRAKTISKE PROBLEMENE DEN FØRSTE TIDEN

Det var også selvsagt en hel rekke andre og mer praktiske spørsmål som meldte seg helt fra starten av i den nye foreningen. Apenesområdet var på den tiden nærmest et lite byområde for seg selv - en by i byen - men manglet de fleste bekvemmeligheter som den eldre bebyggelse hadde opparbeidet gjennom årene sånn som gatebelysningen, brannvarsling, dagligvareforretning og båthavn og slipp. En del av området lå dessuten i Borre, og det skapte sine spesielle problemer. Alle ønsket å nyte badelivets gleder, men dette var etter datidens oppfatning nærmest umulig, i hvertfall for de voksne - uten badehus. Husmødrene beklaget seg over at det ikke fantes muligheter til å få rullet storvaska.

TINGENE BLIR BRAKT I HAVN

På forbausende kort tid ble alle disse tingene brakt i havn. Gatebelysningen og brannvarslingstjenesten ble satt i forsvarlig stand, dagligvareforretninger ble etablert.. Det ble innkjøpt en stor moderne maskinrulle til felles avbenyttelse for medlemmene.  Badehus ble oppført på dugnad i 1920 på Sølvkronestranda. Det ble ansatt badekone og innført bestemte badetider for damer og herrer, og det ble arrangert svømmekurs for barna. Badehuset ble etter hvert litt av økonomisk problem for foreningen å holde ved like og søkningen avtok merkbart etter at det frie badeliv på strendene ble mer alminnelig. Så i 1927 ble det besluttet å selge badehuset til motorbåtforeningen.

Et eget slippselskap bestående av båteiere fra Apenes og Keisemark området ble dannet og tok seg av brygge - og slipp-spørsmålet. Etter henstilling til Horten kommune ble den delen av Apenes som lå i Borre innlemmet i byen i 1921. Apenes lå på statens grunn, og vedlikehold av vei, vann og kloakk var i mange år underlagt Distriktskommandoen. Først i 1936 overtok Horten kommune alt vedlikeholdsansvar også for dette byområdet.

Av andre spørsmål som Apenes Vel tok opp i mellomkrigsårene kan vi nevne beplantning og vedlikehold av plenene i gatekryssene, ny og bedre innkjørsel til bydelen, utbedring av gater, gatesluk og fortauer, opprettelse av fergeforbindelse mellom Apenes og Verftet, og bedre bussforbindelse til og fra sentrum.

KRIGSUTBRUDDET

Krigsutbruddet og kampene på Indre Havn 9. april 1940 ble meget merkbare for Apenes. Mer en noen annen bydel fikk den bære følgende av krigshandlingene både på okkupasjonsdagen og under hele den 5 års lange okkupasjonstiden. Mange hus ble skadet og delvis raserte. Brygger og båter ble sprengt i lufta. Noen av skadene ble dekket av krigsskadefondet, men en god del av utgiftene falt også på eierne selv.

Under krigen stoppet så og si alt foreningsarbeid opp. Først etter frigjøringen kunne velarbeidet taes opp igjen.  Det første styremøte ble holdt 4. august 1945. Alle gamle regnskapsbøker og medlemsfortegnelser var kommet bort i løpet av krigen, og en av de første oppgavene var å få dette rekonstruert. Ellers var det nok av problemer som måtte ryddes opp i etter de 5 lange krigsårene.

ASFALTERING

Etter gjentatte henvendelser til kommunen ble de viktigste og mest trafikkerte gatene på Apenes asfaltert i 1950 og det ble samme år anlagt lekeplass for barna i Sølvkroneskogen som foreningen selv bekostet. Foreningen kjøpte også inn en del benker som ble plassert ved bussholdeplassene og parkanleggene.

SØPPELPROBLEMER

Søppel var også et stort problem på den tiden da byen ikke hadde noen skikkelig kommunal renovasjon. Det var opp til hver enkelt huseier å få kjørt bort søppel og husholdningsavfall, og følgende ble at folk dumpet avfallet sitt i skogholt og på strender, med stank og forsøpling som resultat. Det var først i 1950 at den kommunale renovasjon ble en virkelighet. Året før hadde dessuten Apenes Vel satt i gang sin storstilte vårrengjøring som en årlig foreteelse. Tilsynelatende var dette mangeårige problemet ute av verden.

SØPPELDYNGA

Men i 1967 blusset problemene opp igjen sterkere en noen gang. Daværende rådmann i Horten hadde kommet med et forslag om å fylle ut en del av strendene langs Indre Havn med søppel fra Horten og Borre. Det ble selvsagt store protester både fra Apenes Vel og andre organisasjoner foruten beboerne i nærområdet. På tross av massiv motstand men på tross av dette ble forslaget vedtatt av formannskapet. Parallelt med søppelspørsmålet har kloakkutslippene på Indre Havn vært en sak som foreningen har jobbet mye med opp gjennom årene. Disse tingene er for det meste brakt i ordning i dag, men gamle synder forsvinner ikke så lett og det vil vel fremdeles ta mange år før vi igjen kan bade på Indre Havn uten å rynke på nesa.

FORENINGSLOKALE

Spørsmålet om et eget foreningslokale var en ting man hadde syslet med helt fra starten i 1918. Mange forslag hadde sett dagens lys opp gjennom årene, uten at de var mulige å realisere. Blant annet ble det sett på muligheten til å kjøpe Tårnegården da denne var til salgs i 1949, men prisen var al for høy til at dette kunne være økonomisk forsvarlig. Det ble også arbeidet med en passende tomt der man kunne bygge selv, men i 1952 fikk Heimevernet overtatt en tidligere tyskerbrakke borte på Sølvkrona, og i 1954 ble det undertegnet en kontrakt med Heimevernet der Apenes Vel får disposisjonsretten over dette lokalet. Foreningen måtte selv sette i stand og innrede huset. Det ble nedlagt en mengde dugnadstimer og Dameklubben skaffet med egne midler en stor del av utstyr og inventar. Innvielsen av det nye klubblokalet ble holdt 29. desember 1954 med 80 medlemmer og en del innbudte gjester til stede.

PÅ’N IGJEN MED NYTT LOKALE

Men ingenting varer evig. I 1978 kjøper Simrad Sølvkrona som skal rives for å vike plass for det nye Simrad bygget. I den samme forbindelse skal det legges ny vei gjennom Sølvkrona og veien vil gå like inntil husveggen på velhuset så huset måtte vekk og foreningen var i ferd med igjen å stå på bar bakke uten forsamlingslokale. Men sakene ordner seg i tolvte time, og foreningen får via Horten kommune overta en av de gamle kontorbrakkene til Simrad og det er nettopp her vi sitter i dag. Men det var mye som måtte gjøres før huset ble seende ut som det fremstår nå. Det ble nedlagt tusenvis av dugnadstimer på omfattende ombygging og oppussing, og den 25. september 1981 blir foreningens første helt egne hus innviet med pomp og prakt og 86 gjester på øl og lapskaus. Huset vårt, som vi har så mange å takke for, representerer kanskje den aller viktigste faktoren i foreningen vår. Det er ikke få tilstelninger, møter og arrangementer som har gått av stabelen under dette tak, og huset har etter hvert blitt ett med foreningen. Når vi snakker om Apenes Vel, så vet ikke folk om man mener huset eller foreningen.

Det er mye pent man kan si om Apenes Vel - og det er mange som burde hylles, men det er vanskelig å komme utenom damene våre.

DAMEGRUPPA

Når det gjelder damenes rolle i Apenes Vel, så har jo det sin egen historie. Bak foreningen Apenes Vel står det en meget energisk og utrettelig damegruppe. Foretar vi oss noe enten det er dugnad eller festtilstelninger, så står damegruppa parat for å ta seg av servering og tilstelning og alle slags mulige og umulige arbeidsoppgaver. Apenes Vels Dameklubb som det vel egentlig heter, ble stiftet 27. september 1948, noe som faktisk betyr at de i år feirer sitt 45 års jubileum. Damegruppa har i årenes løp på eget initiativ bl.a arrangert den årlige Eldrefesten med servering av middag og tilbehør for de eldre på Apenes. De har også stått for innsamlinger av midler til inventar og utstyr til foreningslokalene våre og de har i årenes løp ytet betydelige økonomiske bidrag til hovedforeningen.

Som en kort oppsummering til slutt, kan vi konkludere med at Apenes vel har vært en livskraftig forening gjennom 75 år.
La oss håpe at den vil være like livskraftig i de neste 75 år.

La oss utbringe en skål for Apenes Vel!